Eksperimenter i samfunnsvitenskap

i samfunnsvitenskap har eksperimentet en tvetydig plass. Med mulig unntak av sosialpsykologi er det få eksempler på strengt eksperimentelle studier. Den klassiske studien fortsatt ofte sitert Er Hawthorne-eksperimentene, som begynte i 1927, og brukes hovedsakelig for å illustrere det som ble kjent som Hawthorne-Effekten, det vil si den utilsiktede innflytelsen av selve forskningen på resultatene av studien. Likevel er eksperimentell design ofte tatt innen samfunnsforskning som utførelsen av den vitenskapelige metoden som, hvis samfunnsvitenskapene skal nå naturvitenskapens modenhet, bør samfunnsforskning søke å etterligne. Å møte denne utfordringen betydde å forsøke å utarbeide måter å anvende eksperimentets logikk på ‘ikke-eksperimentelle’ situasjoner der det ikke var mulig å manipulere eksperimentelle forhold direkte. Kritikken har kommet fra to hovedkilder: for det første fra forskere som hevder at teknikkene som brukes til å kontrollere faktorer innenfor ikke-eksperimentelle situasjoner, er urealiserbare med dagens statistiske metoder, og for det andre de som avviser selve ideen om hypotesetesting som en ambisjon for samfunnsforskning.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.